Mason-Dixon line

Kva er dette for ei line?

Mason-Dixon line er ei historisk grenseline som vart målt opp av Charles Mason og Jeremiah Dixon i åra frå 1763 til 1767, med freistnad om å løyse ein grensekrangel mellom dei engelske koloniane Maryland, Pennsylvania og Delaware.

Maryland fekk i 1632 grensene sine definert i ei føresegn[1], gjeve av kongen av England, Charles I[2]. Alt nordanfor Potomac River, langsmed heile elva, og nord til den 40. breiddegrada[3] skulle tilhøyre Maryland. Ser ein på dagens kart, strekk dagens delstat Maryland seg berre til 39° 43′ N, altso 17 minutt unna det føresegna hadde gjeve til kolonien Maryland. Altso var det noko som må ha hendt for at territoriet skulle minke, men kva var det som minska det?

Då sonen åt Charles I, Charles II, skreiv ut ei føresegn for Pennsylvania i 1681, førte det til litt problem. Føresenga gav Pennsylvania ei sørleg grense som skulle vere lik nordgrensa åt Maryland. Men den nye føresegna skildra grensa på ein litt annan måte: Det var teke utgangspunkt i eit heller lite presist kart. Ut i frå kartet trudde Charles II og han som vart tildelt kolonien, William Penn[4], at den 40. breiddegrada ville møte Twelve-Mile Circle som gjekk kring New Castle i dagens Delaware. Men den 40. breiddegrada gjekk i røynda nordanfor byen Philadelphia, som Penn faktisk hadde peika ut som hovudstad i kolonien sin. Og ein kan no tenkje seg at det vert problematisk å ha ein hovudstad utanfor eigne grenser.

Då dei oppdaga problemet med grensene, freista kongen å løyse det ved å gje noko land («Three Lower Counties») langsmed Delaware Bay til William Penn og hans Pennsylvania. So var det berre det at dette området vart sett som ein del av det opphavlege landet som kom med føresegna åt Maryland.

I 1732 såg det endeleg ut til at dei hadde kome til ei løysing: Koloniguvernøren[5] av Maryland, Charles Calvert, 5th Baron Baltimore, skreiv under på ein avtale med eine sonen åt William Penn. Denne avtalen teikna ei grenseline som einkvan staden mellom, og Calvert gav dimed opp kravet sitt på Delaware. Men dette var sjølvsagt ikkje enden på visa, baronen påstod at kontrakten han signerte ikkje stemde over eins med dei vilkåra dei hadde samst[6] om, og sette dimed ikkje avtalen i verk. Det førte til ein væpna grensekonflikt.[7]

Seinare same året, i 1732, kom ein domstol som arbeidde med kapital fram til at avtalen var gjeldande, konflikten heldt lell fram til Frederick Calvert, «6th Baron Baltimore» trekte kravet og godtok avtalen i 1767.[8] No skulle grensa baserast på Transpeninsular Line og Twelve-Mile Circle, og ein definerte grensa mellom Pennsylvania og Maryland som 15 engelske mil (kring 24,14 km) sønnanfor  det sørlegaste huset i Philadelphia. For å måle opp denne grenselina leigde dei inn Charles Mason og Jeremiah Dixon.

I 1781 vart trældom[9] ulovleg i Pennsylvania, medan i Delaware vart det ikkje ulovleg før det 13. grunnlovstillegget vart vedteke i 1865.[10] Som fylgje av dette skiljet mellom trældom på sørsida og ikkje-trældom på nordsida, har Mason-Dixon-lina vorte ei symbolsk skiljeline mellom nord og sør i Sambandsstatane.

Mason-Dixon line i musikk – sjølvoppdaga

Ein av dei fyrste songane Johnny Cash gav ut, var Hey Porter, den går ut på at han tek toget, og bed konduktøren[11] om å seie frå til lokføraren at han lyt slakke ned og seie klårt frå når ein når Mason-Dixon-lina. Og elles kjem det fram at han gler seg til å puste inn den sørlege lufta. Eg tolkar dette som at Johnny Cash var ein røynleg sørstatspatriot, som såg fram til å kome attende til den rette sida av lina. De kan no sjølve lytte til songen:

Og her er songteksten:

Hey, Porter, Hey Porter!
Would you tell me the time?
How much longer will it be
«Til we cross that Mason Dixon Line?
At daylight will you tell that engineer to slow it down;
Or better still, just stop the train
«Cause I want to look around.

Hey, Porter! Hey Porter!
What time did you say?
How much longer will it be
«Till I can see the light of day?
When we hit Dixie will you tell that engineer to ring his bell;
And ask everybody that ain’t asleep to stand right up and yell.

Hey, Porter! Hey Porter!
It’s getting light outside.
This old train is puffin» smoke and I have to strain my eyes.
But ask that engineer if he will blow his whistle please,
«Cause I smell frost on cotton leaves,
And I feel that Southern breeze.

Hey, Porter! Hey, Porter!
Please get my bags for me,
I need nobody to tell me now that we’re in Tennessee.
Go tell that engineer to make that lonesome whistle scream.
We’re not so far from home so take it easy on the steam.

Hey Porter! Hey Porter!
Please open up the door.
When they stop this train I’m gonna get off first
«Cause I can’t wait no more.
Tell that engineer I say, «Thanks a lot. I didn’t mind the fare.
I’m gonna set my feet on Southern soil
And breathe that Southern air.»

Sailing to Philadelphia er ein song skriven av Mark Knopfler, og denne songen tek utgangspunkt i personane som sigla til Philadelphia for å måle lina. Den fortel om kven dei er og kva dei skal gjere – «To draw the line – A Mason-Dixon line». Songen er rett og slett rein nyting å lytte til! For å seie det sånn: det var denne songen som fekk meg til å skrive om denne lina. Lytt og nyt:

I am Jeremiah Dixon
I am a Geordie boy
A glass of wine with you, sir
And the ladies I’ll enjoy
All Durham and Northumberland
Is measured up by my own hand
It was my fate from birth
To make my mark upon the earth

He calls me Charlie Mason
A stargazer am I
It seems that I was born
To chart the evening sky
They’d cut me out for baking bread
But I had other dreams instead
This baker’s boy from the west country
Would join the Royal Society

We are sailing to Philadelphia
A world away from the coaly Tyne
Sailing to Philadelphia
To draw the line
A Mason-Dixon Line

Now you’re a good surveyor, Dixon
But I swear you’ll make me mad
The West will kill us both
You gullible Geordie lad
You talk of liberty
How can America be free
A Geordie and a baker’s boy
In the forests of the Iroquois

Now hold your head up, Mason
See America lies there
The morning tide has raised
The capes of Delaware
Come up and feel the sun
A new morning has begun
Another day will make it clear
Why your stars should guide us here

We are sailing to Philadelphia
A world away from the coaly Tyne
Sailing to Philadelphia
To draw the line
A Mason-Dixon Line

Mason-Dixon-lina – i musikk oppdaga av andre

Eg fekk eit tips på twitter frå Inge Draugsvoll:

So då tenkte eg at eg kunne leggje songen ut her:

Songteksten: 

If you ever get south of Cincinnati down where the dogwood trees grow
If you ever get south of the Mason Dixon to the home you left so long ago
If you ever get south of the Ohio River down where Dixieland begins
If you ever get south of Cincinnati I’ll be yours again

She pulled the letter from the pages of her Bible
And a rose pressed inside the Book of Luke
For fourteen years she’d write each day but keep it hidden
Refused to even speak his name, but still she wrote

If you ever get south of Cincinnati down where the dogwood trees grow
If you ever get south of the Mason Dixon to the home you left so long ago
If you ever get south of the Ohio River down where Dixieland begins
If you ever get south of Cincinnati I’ll be yours again

At a cold gray apartment in Chicago
A cigarette drowns inside a glass of gin
He lies there drunk, but it don’t matter drunk or sober
He’ll never read the words that pride won’t let her send

If you ever get south of Cincinnati down where the dogwood trees grow
If you ever get south of the Mason Dixon to the home you left so long ago
If you ever get south of the Ohio River down where Dixieland begins
If you ever get south of Cincinnati I’ll be yours again
Then I’ll be yours again

Litteratur og nokre etterord

Innlegget er til stor grad bygt på engelsk wikipedia og i ei noko mindre grad Store norske leksikon, eg skreiv dette innlegget mest for å lære om denne delen av amerikansk historie. Og ein kan no seie at musikk kan kveikje interesse for so mangt, i dette tilfellet for Mason-Dixon-lina. Eg vil samstundes seie at sjølv om eg studerer historie, so held ikkje dette innlegget nokon akademisk standard, og burde ikkje takast som brukande litteratur, sidan dette er bygt på wikipedia.

I dette innlegget har eg nytta merknader i teksten, av di eg ville ha ein viss flyt i det eg skreiv, men samstundes ynskte eg å klårgjere somme ting, og andre stader ville eg berre ta ei lita avsporing.

Til veka skal eg jammen det på konsert med Mark Knopfler, so eg vonar berre han speler Sailing to Philadelphia. Eg kan love dykk ei konsertmelding, ho vert nok mest truleg av det positive slaget.

Engelsk Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Mason%E2%80%93Dixon_line [lese 6. juli 2015]

Store norske leksikon: https://snl.no/Mason_and_Dixon_line [lese 6. juli 2015]

Ifylgje Wikipedia, so er den beste artikkelen deira om denne lina på polsk Wikipedia, so for dei av dykk som skjønar det, kan lese den her: http://pl.wikipedia.org/wiki/Linia_Masona-Dixona [ikkje lese av meg..]

Merknader

[1] Mi omsetjing av «Charter».

[2] Same kongen som vart avretta, og styret vart bytt ut med republikk for ein periode.

[3] Same som 40° N

[4] William Penn var grunnleggjaren av Pennsylvania, ein koloni kor det skulle vere religiøs fridom for kvekarar. Han fekk tildelt kolonien, mot at kongen fekk sletta ei gjeld på £ 16 000 i dåtidas pengar (£2,1M i 2008-pengar).

[5] Mi omsetjing av «proprietary governor».

[6] Svær freistande å skrive «hadde semjast», men det er sjølvsagt ikkje rett, sidan å semja – sem – samde – har samt

[7] Ein kan lese om «Cresap’s War» her: http://en.wikipedia.org/wiki/Cresap%27s_War

[8] Basert på kva tid «Cresap’s War» var slutt.

[9] Eit flott ord for «slaveri» (sjølv om korkje trældom eller slaveri er flott i seg sjølv).

[10] Merk: Delaware var ikkje blant statane som skilde seg utor Sambandsstatane og danna Amerikas konfødererte statar.

[11] Ei slags omsetjing av «Porter»

Håkon Remøy

Advertisements

One thought on “Mason-Dixon line

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s